Fluffydogz

Jeg husker da jeg første gang så henne, hun var så liten, bare noen timer gammel. Vi tilbrakte veldig mye tid sammen med Dikkal, mora og søsknene.  Da hun kom hjem til oss var hun helt forandret når det gjaldt oppførselen.  Da hun enda var med søsknene hennes var hun den valpen som torte å gjør ting sist, alle andre var før henne. Når folk kom å skulle leke med henne da trakk hun seg unna.  Men etter at hun kom hjem til oss ble hun den rampingen og var ikke til å kjenne igjen lenger.  Når vi fikk gjester stormet hun til dem og maste om kos, sånn var hun med alle.

Nå som voksen hund har Dikkal roet seg ned igjen. Hun er en kjempe fin familiehund, men når det gjelder fart og sånt er ikke Dikkal den sorten lenger. Hun var det på 1-2 års alderen, og ble mer og mer lat, men hun er jo kjempe søt også da! Hun er en lydig hund, er litt skvetten og sky til tider. Nå i det siste har hun vært veldig nervøs mot folk hun ikke har sett før eller kjenner. Men så er det sååå lett å bli kjempe glad i denne voffse bofsen! Og ja, hun er nok familiens koseklump, også skal hun bli kost med alle hun kjenner. Maser og koser, det er hun kjempe glad i!

I sommeren 2006 fikk Dikkal 7 nydelige små, desverre var en av hannvalpene dødfødt men alle andre var friske ! Det var 4 tispevalper og 2 hannvalper. Dette var en søt gjeng, vi hadde en flott sommer sammen!

I vår begynte vi å sportrene, dette viste Dikkal stor interesse for. Også elsker hun å finne mennesker som har gjemt seg i skogen, og etter det får masse kos av dem. Nå når våren kommer så skal hun igjen bli trent på det, det er utrolig fasinerende å se hvordan hun finner fram ting og mennesker! Dette er spennende!